Pushwagner

Navnet Terje Brofos er ikke så kjent for mange. Oslogutten, som ble født 2. mai i 1940, er en av vårt lands viktigste samtidskunstnere. Han er kjent for hele Norge og resten av verden som Hariton Pushwagner. Hariton er etter Hare Krishna og Pushwagner er etter trillevognene du finner på alle supermarkedene.

Starten på karrieren

Etter tre år på Statens håndverks- og kunstindustriskole gikk han på Statens kunstakademi. Dog var det først i 1968 da han møtte forfatteren Axel Jensen på et toalett at tingene virkelig fikk fart på seg. I en kort og intens periode produserte de to flere manuskripter, blant annet «Mannekengen som sprakk» og «Doktor Fantastisk», og Pushwagner utviklet den kunstneriske streken som ble hans kjennemerke. Da samarbeidet gikk mot slutten, reiste Pushwagner til London og med seg i bagasjen hadde han oppstarten til billedboken «Soft City».

Fortsettelsen i London

I London bodde Pushwagner på gaten og skaffet seg penger til det mest nødvendige ved å selge tegninger. Her møtte han hun som skulle bli hans første kone. I 1976 ble «Soft City» ferdig, og grunnlaget for neste verk «Apokalypse-friesen» ble lagt.

Sommeren 1980 hadde han sin første utstilling i Norge. Den fant sted på Henie-Onstad Kunstsenter og bestod av silketrykkserien «En dag i familien Manns liv». I forbindelse med utstillingen møtte han Morten Dreier, som snart fikk ansvaret for å promotere og selge Pushwagners verker. På 90-tallet hadde han så flere utstillinger, men i 1998 var han tilbake på gaten. Husløs og pengelens. I følge Pushwagner hadde Dreyer fått ham til å signere alle arbeidene sine over til Dreyer.

For å holde seg varm gikk Pushwagner på klubber og danset. Det var slik han møtte Stefan Stray, som skaffet ham et atelier og et sted å bo. Pushwagner jobbet med kunsten sin igjen, men samtidig både stilte ut og solgte Dreyer Pushwagners arbeid uten at sistnevnte fikk betalt. Nedturen kom da verket han hadde jobbet på i mer enn et tiår, ble solgt stykkevis og delt.

Et nytt gjennombrudd

I 2008 gikk Pushwagner til rettslige skritt for å stoppe Morten Dreyer. Han fikk fullt medhold av Oslo tingrett og fikk tilbakelevert både malerier og økonomisk erstatning.

Samme år deltok han på den femte Berlin Biennalen og den sekstende Sydney Biennalen. Det var her verden for første gang fikk se «Soft City». I 2011 kom det en dokumentarfilm om livet hans og i 2012 hadde han sin aller første soloutstilling utenfor Norge. Denne fant sted utenfor London.

Berømte Pushwagner verker

«Soft City» er en satire over kapitalismen og livet i en moderne metropolis. Tegneserien er på 154 sider og forteller om livet i en by som er avhumanisert og dystopisk moderne. Dette regnes som ett av Pushwagners hovedverk.

«En dag i familien Manns liv» ble til etter et samarbeid med forfatteren Axel Jensen. Serien ble trykket i silketrykk og handler om en vanlig families hverdag i et samfunn som er gjennomkontrollert. Hvert enkelt trykk er en egen tegneserierute.

Hovedverket til Pushwagner heter «Apokalypse» og består av sju store verker som forestiller elendige menneskelige figurer som sleper seg mot undergangen. Hovedfrisen i denne serien heter «Jobbkill» og er kjøpt inn av Nasjonalmuseet.

Gjennom sine verker søker Pushwagner å minne oss på at vi gjennom en stadig mer moderne teknologi er i ferd med å utslette oss selv.